Hvorfor stadig flere lærer seg astronavigasjon

GPS har gjort navigasjon enklere enn noensinne. Likevel opplever sekstanter, Nautical Almanac og klassisk himmelnavigasjon en ny interessebølge – både blant langturseilere, moderne mariner og eventyrlystne seilere som ønsker å forstå navigasjon på et dypere nivå.

Det er sent på kveld. Havet er mørkt, elektronikken dempet, og over horisonten trer stjernene frem én etter én. I hånden holder navigatøren et instrument som i over 250 år har hjulpet sjøfolk med å finne veien over verdenshavene: sekstanten.

For mange forbindes sekstanten med seilskutetiden, historiske ekspedisjoner og gamle marinefartøy. Men akkurat nå opplever klassisk himmelnavigasjon en ny interessebølge – også blant moderne seilere.

Hos Kart.no har den norske fagboken Astronavigasjon det siste året seilt opp som en overraskende bestselger, samtidig som etterspørselen etter sekstanter, Nautical Almanac og klassiske navigasjonsinstrumenter har økt markant.

Det handler ikke nødvendigvis om å erstatte moderne elektronikk. De fleste som lærer seg astronavigasjon i dag har både kartplotter, AIS og flere GPS-systemer om bord. Likevel er det stadig flere som ønsker å forstå navigasjon på et mer grunnleggende nivå – og som ser verdien av å kunne navigere uavhengig av satellitter, strøm og skjermer.

GPS er fantastisk – men ikke ufeilbarlig

Interessen for astronavigasjon handler ikke bare om nostalgi.

De siste årene har også profesjonelle maritime miljøer og flere vestlige mariner igjen begynt å fokusere på alternative navigasjonsmetoder dersom satellittsystemer blir utilgjengelige.

I 2016 gjeninnførte den amerikanske marinen opplæring i celestial navigation etter flere år uten undervisning i sekstantbruk. Bakgrunnen var blant annet økende bekymring rundt GPS-jamming og spoofing – altså forstyrrelse eller manipulering av satellittsignaler.

I dag er GPS-forstyrrelser ikke lenger et teoretisk problem. Både i konfliktområder og i sivile maritime områder rapporteres det jevnlig om navigasjonssystemer som mister signal eller viser feil posisjon. For profesjonelle navigatører er derfor redundans igjen blitt et nøkkelord.

I en artikkel publisert av US Naval Institute beskrives hvordan moderne marinefartøy igjen trener på manuell navigasjon og astronomiske observasjoner over flere døgn uten bruk av GPS.

Flere vestlige mariner har de siste årene gjeninnført trening i astronomisk navigasjon og bruk av sekstant som backup dersom GPS-systemer blir utilgjengelige.

Denne utviklingen merkes også hos produsentene. Den tyske instrumentprodusenten Cassens & Plath – kjent for håndbygde marine-sekstanter – har den siste tiden opplevd svært høy etterspørsel og lengre leveringstider på flere modeller. Ifølge produsenten har større leveranser til offentlig maritim sektor bidratt til press på produksjonskapasiteten.

Når moderne mariner igjen investerer i klassiske navigasjonsinstrumenter som sekstanten, sier det også noe om hvordan synet på robuste backup-systemer er i ferd med å endre seg.

Regatta som i 1968

Interessen for klassisk navigasjon lever også videre i moderne havseilas.

Et av de tydeligste eksemplene er Golden Globe Race – den legendariske solo-regattaen rundt jorden uten moderne navigasjonshjelpemidler.

Originalen ble arrangert av britiske Sunday Times i 1968 som verdens første solo, nonstop jordomseiling. Av de ni deltakerne som startet, var det kun Sir Robin Knox-Johnston som fullførte.

50 år senere ble regattaen gjenopplivet i moderne form, og arrangeres nå hvert fjerde år under mottoet:

Sailing like it’s 1968.

Deltakerne seiler båter konstruert før 1988 og må navigere med sekstant, kronometer, papirkart og Nautical Almanac – uten moderne kartplottere eller elektronisk navigasjon. GPS er forseglet om bord og kan kun brukes i nødsfall.

Blant deltakerne i neste utgave av regattaen finner vi også norske Helga Marie (“Mara”), som forbereder seg på å seile alene rundt jorden.

Regattaen har de siste årene bidratt til økt interesse for klassisk navigasjon, spesielt blant yngre seilere og langturseilere som ønsker å lære mer enn bare bruk av elektroniske kartplottere.

Fra havet til verdensrommet

Sekstanten forbindes gjerne med historiske havseilere, men prinsippet bak astronomisk navigasjon lever også videre langt utenfor jordens havområder.

NASA har de siste årene testet moderne sekstanter som backup-system for fremtidige romferder dersom elektroniske navigasjonssystemer skulle svikte. På den internasjonale romstasjonen ISS ble blant annet en modifisert Celestaire Astra III Professional-sextant brukt som del av prosjektet Sextant Navigation for Exploration Missions.

Bakgrunnen er den samme som til sjøs: behovet for uavhengig navigasjon dersom satellitt- eller radiosystemer blir utilgjengelige.

Bruken av sekstant i romfart er heller ikke noe nytt fenomen. Allerede under Apollo-programmet brukte astronautene sekstanter og stjernenavigasjon for å kontrollere romfartøyets orientering og navigasjon mellom jorden og månen.

Plutselig fremstår ikke sekstanten bare som et nostalgisk instrument fra fortiden – men som et navigasjonsverktøy med egenskaper moderne teknologi fortsatt ikke fullt ut kan erstatte.

Mer enn bare backup

Likevel er det kanskje ikke først og fremst beredskap som gjør at så mange igjen fascineres av astronavigasjon.

For mange handler det også om opplevelsen av å forstå havet, himmelen og navigasjonen på en mer direkte måte.

Å ta en observasjon av solen med sekstant, slå opp i Nautical Almanac, regne seg frem til en posisjonslinje og til slutt plotte sin egen posisjon på kartet, gir en helt annen forståelse av navigasjon enn det en kartplotter alene kan tilby.

Det handler om sjømannskap. Om å forstå hvorfor man er der man er.

I en tid der stadig mer automatiseres, er det kanskje nettopp dette som gjør klassisk navigasjon så fascinerende igjen.

Det handler ikke bare om backup dersom elektronikken svikter. Det handler også om sjømannskap, forståelse og følelsen av å kunne navigere etter himmelen slik sjøfolk har gjort i århundrer.

Sekstanter tilbake i butikkhyllene

Den økte interessen for klassisk himmelnavigasjon merkes også i markedet.

Kart.no har den siste tiden bygget opp et eget sortiment for astronavigasjon, med sekstanter, Nautical Almanac, sight reduction tables og klassiske navigasjonsinstrumenter.

Blant merkene finnes både tyske Cassens & Plath og amerikanske Celestaire – to produsenter med litt ulik tilnærming til klassisk navigasjon.

Cassens & Plath i Hamburg er kjent for håndbygde marine-sekstanter brukt av profesjonelle navigatører, maritime skoler og tradisjonelle havseilere verden over. Instrumentene produseres fortsatt i Tyskland og regnes av mange som blant de mest presise sekstantene på markedet.

Amerikanske Celestaire har på sin side gjort astronavigasjon mer tilgjengelig for entusiaster, langturseilere og studenter, med et bredt sortiment av både sekstanter, opplæringsutstyr og klassiske navigasjonspublikasjoner. En modifisert Celestaire Astra III Professional-sextant har også blitt testet av NASA på ISS som del av forskning på backup-navigasjon for fremtidige romferder.

For de som ønsker å lære grunnleggende himmelnavigasjon finnes det også rimeligere treningssekstanter fra Davis Instruments – mye brukt til undervisning og introduksjon til astronavigasjon.

Du kan utforske sekstanter og utstyr for astronomisk navigasjon her:

https://kart.no/sjo/sjokart/sekstanter-utstyr-for-astronomisk-navigasjon/

Utstyr for astronomisk navigasjon

For seilere som ønsker å lære klassisk himmelnavigasjon finnes det i dag både treningssekstanter, profesjonelle marine-sekstanter, Nautical Almanac og sight reduction tables.

Se alle sekstanter og utstyr

Og hva med papirkartene?

Interessant nok følger interessen for astronavigasjon ofte samme mønster som interessen for tradisjonelle papirkart.

Mange seilere opplever at klassiske navigasjonsmetoder gir en bedre helhetsforståelse av seilasen og omgivelsene – også når moderne elektronikk er tilgjengelig.

Trenger du egentlig papirkart i båten?

Se oversikt over alle sjøkart